Ikke tro på alt dere hører eller leser, noen vil alltid og skal alltid ha kreditt for ting de aldri har gjort. Sånn vil det vel alltid være. I fagforeningssammenheng er det vel heller ingen unntak.
Fakta og hva som egentlig har skjedd, sett fra vårt ståsted, kan man stå for.
Den 17.januar ble det annonsert at Odfjell overtar kontrakten på Inspirer. Samme dag var vi i kontakt med vår moderklubb i Odfjell, samarbeidet var etablert.
Vi fant fort ut at Odfjell ikke så for seg å ta med seg særlig mange, de skulle jo bare drive vedlikehold ble det sagt. Maks 12 personer var aktuelt, typisk personell som var ansatt innen teknisk avdeling og litt overraskende, ledere innen boring (er nå det vedlikehold da?).
Vi har vært på utallige møter med bedriften, Odfjell, IE og noen uavhengige advokater. Det eneste som har stått i hodet vårt siden 17.januar var alt ingen måtte miste jobben og at loven om virksomoverdragelse skulle følges.
Tallet 12 er også brukt i andre sammenhenger, men disse 12 var Odfjell helt bestemt på, saken var helt låst.
Det gikk mot rettsaker og mye usikkerhet helt frem til i mai måned. Vi kunne risikere at alle 82 (iallfall våre medlemmer) måtte gå til sak mot Odfjell. En avgjørelse ville kanskje tidligst bli avgjort våren 2025. Og hva skulle de gjøre i mellomtiden? De hadde ingen rett til å bli værende i Noble, slikt et loven om virksomhetsoverdragelse. Skulle de gå på NAV da, med de utfordringen dette hadde skapt? Da hadde vi bare ett valg, vi måtte gå til Stavanger Tingrett og kreve «rett til å stå i stilling» frem til rettsavgjørelsen endelig var avklart. Merk dere ordet «avklart». Hadde rettsaken som først omtalt endt i en anke fra noen av partene, så kunne dette i verste fall tatt år. «Retten til å stå i stilling» innebærer enkelt forklart. Moderbedriften har lønnsplikt, arbeidstaker har arbeidsplikt. Hvem som er moderbedriften her, er uklart.
Det gode samarbeidet med IE klubben i Odfjell begynte å gi resultater. Vi hadde hyppige møter og vi klarte å få Noble og Odfjell å prate sammen igjen. Vi tror nok at senarioene som ble fremmet overfor begge bedrifter fikk dem til å tenke seg om. En haug med rettsaker og usikkerhet er ikke sundt for noen bedrifter, ei heller våre.
Det som er vondt i slike saker er at man ikke kan fortelle hva som skjer fra dag til dag. Alle disse 128 dagene er endelig slutt.
